Melde til Økokrim (§ 26)

Når du skal melde

Plikten til å melde kommer etter undersøkelsen. Gir forholdene da grunnlag for mistanke om hvitvasking eller terrorfinansiering, skal foretaket sende opplysninger om dem til Økokrim.

Hjemmel: Hvitvaskingsloven § 26 første ledd

Terskelen er lav. Du trenger verken bevis eller overvekt av sannsynlighet. Det er nok at mistanken ikke er avkreftet. Det må likevel finnes ett eller flere konkrete holdepunkter. Meld straks dere har konkludert, også om undersøkelsen har tatt litt tid.

Veiledning: Rundskriv 4/2022 punkt 6.1.4 og 6.2

En melding er ikke en politianmeldelse. Økokrim bearbeider opplysningene og kan bruke dem i etterretning, analyser eller anmeldelser. Det skriver Økokrim selv på siden om rapportering, som er lenket nedenfor.

Eksempelet fortsetter: Bekkeliveien 12 B

I undersøkelsen kom egenkapitalen til kjøperen Elin Haug fra et ukjent selskap i utlandet, ikke fra hennes egen bank som hun hadde sagt. Forklaringen endret seg fra lån til gave, og det finnes ingen dokumenter. Hvitvaskingsansvarlig har konkludert med at mistanken ikke er avkreftet.

Oppgjøret skal etter planen skje om fem dager. Nå skal saken meldes, og megleren Sindre må holde tett overfor Elin.

Hvem melder

Det er foretaket som er rapporteringspliktig. Ansvaret for å sende opplysningene ligger hos hvitvaskingsansvarlig, som kan la en eller flere bestemte ansatte gjøre selve innsendingen. Ansvaret kan ikke settes ut til andre, heller ikke til et morselskap eller en franchisegiver.

Hjemmel: Hvitvaskingsforskriften § 5-1 første ledd

Veiledning: Rundskriv 11/2019 punkt 14

Plikten gjelder også personlig for styremedlemmer, ledere, ansatte og andre som jobber for foretaket. Det betyr ikke at alle skal vurdere alle saker. Den personlige plikten slår inn når du vet om et mistenkelig forhold som foretaket ikke melder. Det gjelder også om du får beskjed om å la være. Finanstilsynet sier at du da også bør ta saken opp med en overordnet, slik at noen høyere opp kan bestemme.

Hjemmel: Hvitvaskingsloven § 26 annet ledd

Veiledning: Rundskriv 4/2022 punkt 6.2

Hvordan du melder

Meldingen skal sendes elektronisk via Altinn. Går ikke det, kan Økokrims eget skjema brukes.

Hjemmel: Hvitvaskingsforskriften § 5-1 annet ledd

Økokrim kaller meldingen en MF-rapport, en rapport om mistenkelige forhold. Skjemaet ligger på Økokrims side om rapportering. For å bruke det må du ha fått en rolle som rapporteringspliktig i Altinn. Innehaver, daglig leder, styreleder og styremedlemmer kan ha rollen og kan gi den videre til andre i foretaket. Sjekk at den som skal sende, har rollen før det haster.

Hva meldingen skal inneholde

Meldingen skal gi utfyllende opplysninger om:

• grunnlaget for mistanken, altså hva som er mistenkelig
• undersøkelsene dere har gjort
• transaksjonene
• personalia og kundeforhold for den eller dem det gjelder

Legg ved kopi av dokumentasjonen for den mistenkelige transaksjonen.

Veiledning: Rundskriv 4/2022 punkt 6.2

Veiledning: Rundskriv 11/2019 punkt 14

Økokrim ber om at meldingen forklarer hva som er mistenkelig, ikke bare lister opp transaksjoner, og at hvem, hva, hvor og når er beskrevet. Kjøpekontrakter, kontoutskrifter og ID-dokumenter er eksempler på vedlegg. Gjelder det nye opplysninger i en sak dere har meldt før, skal meldingen vise til referansen fra den første.

I eksempelet beskriver hvitvaskingsansvarlig hva Elin oppga om egenkapitalen ved budaksept, hva som kom inn på klientkontoen og fra hvem, hvilke spørsmål Sindre stilte og hvilke svar han fikk. Kjøpekontrakten, utskriften fra klientkontoen og notatet fra undersøkelsen legges ved.

Etter at dere har meldt

Ingen skal få vite det. Kunden og andre skal ikke få vite at saken er undersøkt eller meldt, eller at det er åpnet etterforskning. Forbudet gjelder også det du sier som gjør at kunden må forstå det. Det gjelder etter at kundeforholdet er avsluttet, og etter at du har sluttet i foretaket.

Hjemmel: Hvitvaskingsloven § 28 første ledd

Veiledning: Rundskriv 4/2022 punkt 6.3.2

Kolleger som jobber med kunden, kan få vite om meldingen. De trenger den for å følge opp kundeforholdet videre.

Veiledning: Rundskriv 4/2022 punkt 6.3.3

Oppgjøret. En transaksjon du mistenker, skal som hovedregel ikke gjennomføres før Økokrim er varslet. Hvordan det fungerer, og når Økokrim kan forby den, står i artikkelen om å stanse transaksjonen. Skjer det noe nytt mens dere venter på svar fra Økokrim, skal Økokrim få vite om det uten unødig opphold.

Veiledning: Rundskriv 4/2022 punkt 6.1.4

Når Økokrim spør. Ber Økokrim om flere opplysninger, skal foretaket gi dem. Det gjelder også om dere ikke har meldt saken selv. Det er Økokrim som vurderer om opplysningene er nødvendige, ikke foretaket.

Hjemmel: Hvitvaskingsloven § 26 første ledd

Veiledning: Rundskriv 4/2022 punkt 6.2.1

Oppbevaring. Meldingen og det dere har innhentet og laget i saken, skal oppbevares i ti år etter at oppdraget er avsluttet. Hvitvaskingsloven alene krever fem år, men eiendomsmeglingsforskriften krever ti år for dokumentene i oppdraget.

Hjemmel: Hvitvaskingsloven § 30 første ledd, eiendomsmeglingsforskriften § 3-7 tredje ledd

Du er vernet når du melder i god tro

Melder du i god tro, bryter du ikke taushetsplikten, og du kan ikke holdes erstatningsansvarlig eller straffes for det. Unntaket er grov uaktsomhet.

Hjemmel: Hvitvaskingsloven § 26 fjerde ledd

Vernet gjelder taushetsplikt etter kontrakt, lov og andre regler. Det gjelder også om du tok feil av grunnlaget for mistanken, om det var straffbar hvitvasking, eller om loven i det hele tatt gjaldt. Du er ikke vernet hvis du vet at meldingen er uriktig. Finanstilsynet sier at terskelen er høy, og at vernet rekker langt. Det skal hindre at noen lar være å melde fordi de er usikre på taushetsplikten.

Veiledning: Rundskriv 4/2022 punkt 6.2.2

Viser det seg senere at Elins penger har en lovlig forklaring, har foretaket likevel gjort det det skulle. Meldingen bygget på konkrete holdepunkter som ikke ble avkreftet, og terskelen for å melde er lav.

Veiledning: Rundskriv 4/2022 punkt 6.2 og 6.2.2

Veiledning: Rundskriv 4/2022 punkt 10.2.1