Reelle rettighetshavere

Hvem regnes som reell rettighetshaver

Den reelle rettighetshaveren er personen som i siste instans eier eller kontrollerer kunden. Når kunden er et foretak, er dette en del av å identifisere kunden: du leter gjennom eierkjeden til du står igjen med mennesker.

Hovedregelen er enkel: den som eier eller kontrollerer mer enn 25 prosent av aksjene eller stemmene, direkte eller indirekte, alene eller sammen med nære familiemedlemmer (for eksempel foreldre, ektefelle, samboer og barn), er reell rettighetshaver.

Hjemmel: Hvitvaskingsloven § 14 første ledd

Et eksempel: Fjordlys Eiendom AS

Fjordlys Eiendom AS skal kjøpe en leilighet. Aksjeeierboken viser tre eiere. To av dem er mennesker. Den største er et selskap, og bak det står det noen.

Kontroll uten eierskap

Eierskap er den vanligste veien, men ikke den eneste. En person som kan utpeke eller avsette flertallet av styret, eller som styrer foretaket gjennom en avtale, er reell rettighetshaver uansett eierandel.

Derfor er det ikke nok å lese aksjeeierboken. Spør om aksjonæravtaler, og les vedtektene når eierstrukturen er uvanlig. En komplisert struktur uten god forklaring er i seg selv et tegn på høyere risiko.

Når ingen eier eller kontrollerer kunden

Noen foretak har spredt eierskap, og ingen passerer terskelen. Sjekk først om noen kontrollerer foretaket på annen måte. Finner du fortsatt ingen etter rimelige undersøkelser, kan du registrere styremedlemmene og daglig leder som reelle rettighetshavere.

Det er en reserveløsning, ikke et funn, og den gjelder ikke når du har mistanke om hvitvasking. Skriv ned at du har lett, hvor du har lett, og hvorfor ingen fysisk person eier eller kontrollerer kunden.

Hjemmel: Hvitvaskingsloven § 13 tredje ledd

Registeret er en kilde, ikke et svar

Register over reelle rettighetshavere i Brønnøysundregistrene er et godt sted å starte. Det fritar deg ikke fra å gjøre egne undersøkelser. Når du har navnene, skal de også sjekkes mot sanksjonslistene.

Viser registeret noe annet enn det du finner i aksjeeierboken eller avtalene, må du undersøke avviket nærmere. Plikten til å melde avvik til registeret gjelder banker og andre finansforetak, ikke eiendomsmeglere.

Hjemmel: Forskrift til lov om register over reelle rettighetshavere § 3-10 første ledd

Stiftelser er et eget tilfelle

En stiftelse har ingen eiere. Derfor peker loven ut hvem som er reelle rettighetshavere: styremedlemmene og daglig leder, og den som har gitt grunnkapital, er uttrykkelig angitt som destinatar, har særlige rettigheter eller kan utpeke et flertall av styret.

Hjemmel: Hvitvaskingsloven § 14 tredje ledd

Hva som skal stå i saken

Navnene, hvordan hver person eier eller kontrollerer, og hvilke kilder du brukte. Det er det tilsynet ser etter, og det er det du trenger om ti år.

Dokumentasjonen skal oppbevares i ti år, fordi eiendomsmeglingsforskriften krever det for dokumentene i oppdraget. Hvitvaskingsloven alene krever fem år.

Hjemmel: Hvitvaskingsloven § 30, eiendomsmeglingsforskriften § 3-7 tredje ledd