Hva er hvitvasking?

Hva loven mener med hvitvasking

Hvitvaskingsloven har ikke en egen definisjon. Den viser til straffeloven. Hvitvasking er det straffeloven beskriver i § 332 om heleri og § 337 om hvitvasking.

Hjemmel: Hvitvaskingsloven § 2 bokstav a

Etter § 337 er det hvitvasking å hjelpe en annen med å sikre utbyttet av en straffbar handling, for eksempel ved å oppbevare, overføre, konvertere eller investere det. Det er også hvitvasking å skjule hvor utbyttet fra en handling du selv har begått, kommer fra eller hvem som rår over det. Heleri etter § 332 er å motta eller skaffe seg selv eller andre del i slikt utbytte.

Hjemmel: Straffeloven §§ 332 og 337

Utbyttet kan komme fra all slags kriminalitet. Finanstilsynet nevner narkotika, ran, menneskesmugling og våpensmugling, men også underslag, arbeidslivskriminalitet, skatteunndragelse, bedrageri og korrupsjon. Mye av det en megler møter, ligner mer på det siste enn det første.

Veiledning: Rundskriv 11/2019 punkt 2

De tre trinnene

Hvitvasking blir ofte beskrevet i tre trinn. Modellen står ikke i loven, men den hjelper deg å se hvor i et oppdrag pengene kan være.

1. Plassering. Pengene kommer inn i det finansielle systemet. Kontanter settes inn i banken, eller blir brukt til å betale noe.
2. Tilsløring. Pengene flyttes, gjerne mange ganger, mellom konti, selskaper og land, til det er vanskelig å se hvor de startet.
3. Integrering. Pengene kommer tilbake i den lovlige økonomien, for eksempel som salgssummen for en leilighet.

En eiendomshandel kan brukes i alle tre. Egenkapitalen kan være det første stedet pengene plasseres. Et selskap i en annen jurisdiksjon kan skjule hvem som eier eiendommen. Når eiendommen selges, er pengene blitt et salgsoppgjør fra en meglers klientkonto, og det ser lovlig ut.

Hvorfor eiendom

Fast eiendom koster mye. Store beløp kan derfor hvitvaskes i én operasjon. Etterpå kan eiendommen leies ut eller selges, og pengene kommer tilbake med liten risiko for tap. Eiendomsmeglere hjelper selgere og kjøpere med selve overdragelsen og med oppgjøret, og nettopp disse tjenestene kan kriminelle bruke. Også en verdivurdering kan brukes til hvitvasking.

Veiledning: Rundskriv 11/2019 punkt 2

Slik skjer det i eiendomshandel

Finanstilsynet lister opp de vanligste fremgangsmåtene:

• Kontanter. Innbetaling til klientkonto, eller kontanter som skifter hånd i et deloppgjør mellom partene.
• Overføringer fra bank. Penger med ulovlig opphav overføres til klientkonto fra en finansinstitusjon.
• Annen bruk av klientkonto. Fiktive lån mellom partene, der klientkontoen gir transaksjonen et lovlig utseende. Eller utbetaling til andre enn parten i handelen, slik at selgerens penger holdes unna skatt eller kreditorer.
• Penger bygget inn i eiendommen. Oppussing betalt med ulovlige penger eller svart arbeid.
• Manipulert verdi. Prisen settes høyere eller lavere enn det eiendommen er verdt.
• Lånebedrageri. Ofte sammen med gjentatte salg, kort tid mellom hvert salg, eller salg mellom de samme partene.
• Stråmenn og selskaper. Bruk av stråmenn, kompliserte selskapsstrukturer, utenlandske foretak eller blankoskjøte.

Veiledning: Rundskriv 11/2019 punkt 2

Mange av disse tegnene dukker opp i oppgjøret, men det er i kundetiltakene du har best mulighet til å se dem tidlig. Når noe av dette skurrer, har du plikt til å undersøke nærmere.

Et eksempel: Torvmyrveien 3

Personene og adressen er oppdiktet. Kåre Lid kjøper et eldre hus i Torvmyrveien 3 for 3 100 000 kroner. Han pusser det opp på fire måneder og vil selge for 5 400 000 kroner. Han har ingen fakturaer for arbeidet og sier at «noen kjente» tok jobben.

Hver for seg kan dette ha en forklaring. Folk kjøper hus, pusser opp og selger. Men kort eiertid, stor verdiøkning og oppussing uten fakturaer passer også med to av fremgangsmåtene på listen: penger bygget inn i eiendommen, og svart arbeid. Megleren spør hvordan oppussingen ble betalt, og vurderer risikoen etter svaret. Slik gjør du en risikobasert vurdering i praksis.

Hjemmel: Straffeloven § 340

Terrorfinansiering

Hvitvaskingsloven gjelder også terrorfinansiering. Loven viser til straffeloven § 135 og § 136 a.

Hjemmel: Hvitvaskingsloven § 2 bokstav b

Etter § 135 er det terrorfinansiering å gi, motta, sende, skaffe eller samle inn penger eller andre verdier når du vet, eller har til hensikt, at de skal brukes til en terrorhandling, eller av en person eller gruppe som har slike formål. Det gjelder også foretak som slike personer eier eller kontrollerer. Den som stiller finansielle tjenester til rådighet for dem, straffes på samme måte.

Hjemmel: Straffeloven § 135

Den store forskjellen fra hvitvasking er at pengene kan være lovlige. Terror blir ofte finansiert med en blanding av oppsparte penger, lønn, innsamlinger og kriminalitet. Derfor er tegnene på terrorfinansiering oftere knyttet til hva pengene skal brukes til, og sjeldnere til hvor de kommer fra.

Veiledning: Rundskriv 11/2019 punkt 2 og 4

For en megler betyr det at du ser på begge ender av handelen. Inntekter fra salg eller utleie kan være en måte å samle inn penger på. Penger kan bli parkert i en eiendom en periode før de flyttes videre. Overføring av eiendomsrett kan brukes til å flytte verdier. Finanstilsynet peker på at penger som blir utbetalt fra klientkontoen, kan brukes til å finansiere terror. Utbetaling til andre enn selger, eller til et land med høy risiko, er derfor tegn å ta på alvor.

Vurderingen av terrorfinansiering er stort sett den samme som for hvitvasking. Du bruker de samme kundetiltakene og de samme pliktene til å undersøke og melde. Noen personer og organisasjoner er i tillegg underlagt sanksjoner, og navnene skal sjekkes mot listene.

Veiledning: Rundskriv 11/2019 punkt 2