Ordliste

Grunnbegreper

Hvitvasking. Å skjule hvor utbyttet av en straffbar handling kommer fra, eller å hjelpe noen med å sikre det, for eksempel ved å oppbevare, overføre eller investere pengene. Loven viser til straffeloven §§ 332 og 337, så også det å motta utbytte fra en straffbar handling er med. Les mer om hva hvitvasking er og hvorfor eiendom er utsatt.

Terrorfinansiering. Å skaffe, motta, sende eller samle inn penger eller andre verdier når de skal brukes til terror. Beløpene kan være små, og pengene kan ha et helt lovlig opphav. Det er hva pengene skal brukes til, som gjør det straffbart.

Rapporteringspliktig. Den som må følge hvitvaskingsloven. Eiendomsmeglere og eiendomsmeglingsforetak er nevnt uttrykkelig, så både foretaket og du som megler er omfattet. Se hvem som er rapporteringspliktig.

Transaksjon. Enhver overføring, formidling, ombytting eller plassering av formuesgoder. Et eiendomssalg er en transaksjon, og det samme er hver innbetaling og utbetaling i oppgjøret.

Oppdrag. Meglingsoppdraget du har påtatt deg gjennom oppdragsavtalen, for eksempel å selge en bolig. Ordet er ikke definert i hvitvaskingsloven, men det er i oppdraget du gjør risikovurderingen og kundetiltakene.

Kundeforhold. Forholdet mellom foretaket og kunden. Det regnes som etablert når kunden kan bruke tjenestene dine, og kundetiltakene skal være gjort før det. I et salgsoppdrag er kunden oppdragsgiveren, som regel selgeren.

Oppdragsgiver. Den som har inngått oppdragsavtalen med deg. Oppdragsgiveren er kunden din etter hvitvaskingsloven.

Motpart. Den andre parten i handelen, ved et salg kjøperen. Loven kaller det oppdragsgiverens medkontrahent. Motparten skal ha de samme kundetiltakene som kunden, og de skal være gjort før oppgjør.

Risiko

Risikovurdering. En vurdering av hvor stor risikoen er for at handelen kan brukes til hvitvasking eller terrorfinansiering. Den gjøres på to nivåer: foretaket vurderer sin egen virksomhet, og du vurderer hvert oppdrag. Se risikobasert tilnærming.

Virksomhetsinnrettet risikovurdering. Foretakets egen vurdering av risikoen i virksomheten: hvilke tjenester, kunder og geografiske forhold foretaket har. Den skal skrives ned, holdes oppdatert og kunne vises til tilsynet. Vurderingen i hvert oppdrag bygger på den.

Risikoklasse. Plasseringen av en kunde, motpart eller transaksjon på en skala, ofte lav, middels og høy. Loven har regler for lav og høy risiko. Klassen bestemmer om du gjør forenklede, ordinære eller forsterkede kundetiltak.

Risikoprofil. Det samlede bildet foretaket har av en kunde: hvem kunden er, hva handelen gjelder og hvor stor risikoen er. Profilen skal holdes oppdatert.

Høyrisikoland. Land som EU har plassert på listen over tredjeland med strategiske mangler i arbeidet mot hvitvasking og terrorfinansiering. Listen gjelder som norsk forskrift. Involverer kundeforholdet eller handelen et slikt land, skal du alltid gjennomføre forsterkede kundetiltak.

Kundetiltak

Kundetiltak. Det du gjør for å vite hvem kunden er og hva handelen gjelder: identifisere kunden og bekrefte identiteten, finne de reelle rettighetshaverne, sjekke PEP-status og innhente opplysninger om formålet. Omfanget skal tilpasses risikoen. Se hvordan du identifiserer kunden.

Forenklede kundetiltak. Lettere tiltak når risikoen er lav. Du kan lempe på kravene til å bekrefte identiteten til reelle rettighetshavere og fullmakter, og på opplysningene om formålet. Du skal fortsatt identifisere kunden. Er det mistanke om hvitvasking, er forenklede tiltak ikke lov.

Ordinære kundetiltak. Også kalt normale eller vanlige kundetiltak. Det er de tiltakene loven krever når risikoen verken er lav eller høy. Ordet står ikke i loven, men brukes om tiltakene i §§ 12 til 14.

Forsterkede kundetiltak. Ekstra tiltak når risikoen er høy, og alltid når kunden er PEP eller handelen involverer et høyrisikoland. Du henter inn mer informasjon, kontrollerer den mot uavhengige kilder og følger kunden tettere. Se forsterkede kundetiltak.

Gyldig legitimasjon. Et originalt dokument fra offentlig myndighet, for eksempel pass, med fullt navn, bilde og fødselsnummer eller D-nummer. Møter ikke kunden personlig, kan en godkjent elektronisk signatur, som BankID, være gyldig legitimasjon.

Formål og tilsiktet art. Hva kunden skal oppnå med handelen, og hvordan den skal foregå. Du skal innhente og vurdere slike opplysninger for alle kunder. De er det du sammenligner med når noe senere ser uvanlig ut.

Midlenes opprinnelse. Hvor pengene i akkurat denne handelen kommer fra, for eksempel boliglån, salg av en annen bolig eller oppsparte midler. Du skal undersøke det ved forsterkede tiltak og når du undersøker en mistanke.

Formuens opprinnelse. Hvordan kunden har bygget opp hele formuen sin, for eksempel gjennom lønn, arv eller salg av et selskap. Ved PEP skal du kartlegge både formuens og midlenes opprinnelse.

Sanksjonsliste. Listene over personer, foretak og organisasjoner som er rammet av sanksjoner fra FN eller EU og gjort gjeldende i Norge. Kunden og de reelle rettighetshaverne skal sjekkes mot dem. Se sanksjonslistene.

Screening. Å søke opp en person eller et foretak mot sanksjonslister og PEP-lister. Et navnetreff er ikke et svar før du har sammenlignet fødselsdato og andre opplysninger.

Løpende oppfølging. Å følge med på kunden så lenge kundeforholdet varer, og se om det kunden gjør, stemmer med det du vet. Er du i tvil om opplysningene du har er riktige, skal du gjøre kundetiltakene på nytt. Er kunden PEP, skal oppfølgingen være forsterket. Se løpende oppfølging.

Oppbevaring. Opplysningene og dokumentene fra kundetiltakene og undersøkelsene skal lagres i ti år etter at oppdraget er avsluttet. Hvitvaskingsloven alene krever fem år, men eiendomsmeglingsforskriften krever ti år for dokumentene i oppdraget. Deretter skal personopplysningene slettes. Se oppbevaring av dokumentasjon.

Personer og roller

Reell rettighetshaver. Mennesket som i siste instans eier eller kontrollerer kunden, eller som handelen gjennomføres på vegne av. For foretak er terskelen mer enn 25 prosent av aksjene eller stemmene, direkte eller indirekte. Se reelle rettighetshavere.

PEP. Politisk eksponert person: et menneske som har eller har hatt et viktig offentlig verv, i Norge eller i utlandet. Eksempler er statsråder, stortingsrepresentanter, høyesterettsdommere og ambassadører. Verv på mellomnivå eller lavere er ikke med. Se PEP, nære familiemedlemmer og kjente medarbeidere.

Nært familiemedlem. Foreldrene, ektefellen, den registrerte partneren, samboeren og barna til en PEP, og barnas ektefeller, registrerte partnere og samboere. Søsken er ikke med. De skal ha de samme tiltakene som PEP-en selv.

Kjent medarbeider. Et menneske som er kjent for å eie et selskap sammen med en PEP, å ha en nær forretningsforbindelse til en PEP, eller å være eneste reelle rettighetshaver i et selskap som i realiteten er opprettet til fordel for en PEP. Også kjente medarbeidere skal ha de samme tiltakene som PEP-en.

Godkjenning fra overordnet. Før du etablerer eller fortsetter et kundeforhold med en PEP, skal en overordnet godkjenne det. Hvem som er overordnet, står i foretakets rutiner.

Fullmektig. En person som handler på vegne av kunden, for eksempel med skriftlig fullmakt, som verge eller som styreleder med signaturrett. Fullmektigen skal identifiseres med gyldig legitimasjon, og retten til å handle skal bekreftes skriftlig. Kunden skal fortsatt identifiseres.

Disponent. En person som har rett til å disponere en konto eller et depot for kunden. Loven stiller de samme kravene til disponenten som til den som handler på vegne av kunden: identifisering, gyldig legitimasjon og sjekk av PEP-status.

Hvitvaskingsansvarlig. Personen i ledelsen som har et særlig ansvar for å følge opp foretakets hvitvaskingsrutiner. Hvitvaskingsansvarlig er også den som sender meldinger til Økokrim. Se rutiner og ansvar i foretaket.

Når noe skurrer

Indikator. Et tegn som kan tyde på hvitvasking, for eksempel at pengene kommer fra andre enn kjøperen, eller at det er uklart hvor egenkapitalen kommer fra. Ett tegn er ikke bevis, men det kan være nok til at du skal undersøke.

Undersøkelse. Når du finner noe som kan tyde på at pengene har tilknytning til hvitvasking eller terrorfinansiering, skal du undersøke nærmere. Undersøkelsen skal bekrefte eller avkrefte mistanken. Se når du må undersøke.

Mistanke. Det som gjør at saken skal meldes. Du trenger ikke bevis eller overvekt av sannsynlighet. Det er nok at undersøkelsen ikke har avkreftet mistanken, men det må finnes konkrete holdepunkter.

Melding. Opplysningene foretaket sender til Økokrim når undersøkelsen ikke avkrefter mistanken. Loven kaller det rapportering eller å oversende opplysninger. Meldingen sendes elektronisk via Altinn. Se når og hvordan du melder til Økokrim.

Transaksjonsstans. En transaksjon du mistenker, skal som hovedregel ikke gjennomføres før Økokrim er varslet. Er det umulig å stanse den, eller kan en stans gjøre det vanskelig å undersøke hvem som tjener på den, skal Økokrim varsles straks etterpå. Se når du skal stanse transaksjonen.

Avsløringsforbud. Du skal ikke fortelle kunden eller andre at du undersøker, at saken er meldt til Økokrim, eller at det er åpnet etterforskning. Forbudet gjelder foretaket og hver enkelt ansatt. Det hindrer ikke at du gir opplysninger til påtalemyndigheten eller Finanstilsynet. Se taushet og avsløringsforbud.

Frysing. Er en person eller et foretak på en sanksjonsliste som gjelder i Norge, skal pengene og eiendelene fryses. Ingen kan disponere dem, og ingen kan gjøre penger eller eiendeler tilgjengelige for den som er listet. Får du et bekreftet treff, skal handelen ikke gå videre, og saken går straks til hvitvaskingsansvarlig.

Ansvarsfrihet. Melder du til Økokrim i god tro, bryter du ikke taushetsplikten, og du kan ikke holdes ansvarlig for meldingen. Unntaket er grov uaktsomhet.

Myndigheter og registre

Finanstilsynet. Tilsynsmyndigheten for eiendomsmeglere etter hvitvaskingsloven. Finanstilsynet kontrollerer at foretakene følger loven, kan gi pålegg og ilegge overtredelsesgebyr. Tilsynet har også skrevet veiledere, blant annet rundskriv 4/2022 om hvitvaskingsloven og rundskriv 11/2019 for eiendomsmegling.

Økokrim. Den sentrale enheten for etterforskning og påtale av økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet. Meldinger om mistanke sendes til Økokrim, og der behandles de av Enheten for finansiell etterretning (EFE). Ber Økokrim om flere opplysninger, skal foretaket gi dem.

EFE. Enheten for finansiell etterretning i Økokrim. Det er her meldingene fra rapporteringspliktige havner og blir analysert.

Register over reelle rettighetshavere. Registeret i Brønnøysundregistrene der foretak skal oppgi hvem som er reelle rettighetshavere. Registeret er et godt sted å starte, men det fritar deg ikke fra å gjøre egne undersøkelser. Finner du andre reelle rettighetshavere enn de som er registrert, må du undersøke avviket. Plikten til å melde avvik til registeret gjelder banker og andre finansforetak, ikke eiendomsmeglere.

Foretaksregisteret og Enhetsregisteret. Registrene i Brønnøysundregistrene du bruker for å bekrefte opplysningene om et foretak: navn, organisasjonsnummer, adresse, styre og daglig leder. Oppslaget eller firmaattesten skal ikke være eldre enn tre måneder.

Altinn. Den offentlige portalen der foretaket sender meldinger til Økokrim. Kan ikke meldingen sendes elektronisk, har Økokrim et eget skjema.