Taushetsplikt og deling av opplysninger

Avsløringsforbudet

Du skal ikke gjøre kunden eller andre kjent med at det gjøres undersøkelser, at det er sendt opplysninger til Økokrim, eller at det er åpnet etterforskning. Forbudet gjelder foretaket, styret, ledere, ansatte og andre som gjør oppdrag for foretaket.

Hjemmel: Hvitvaskingsloven § 28 første ledd

Finanstilsynet tolker forbudet vidt:

• Det gjelder også når du bare vurderer å starte en undersøkelse.
• Det gjelder det du sier som gjør at kunden må forstå hva som skjer, ikke bare det du sier rett ut.
• Det har ingen sluttdato. Det gjelder etter at kundeforholdet er avsluttet og etter at du har sluttet i foretaket.
• Får du vite om en undersøkelse eller melding fra et annet foretak, er også det omfattet.

Veiledning: Rundskriv 4/2022 punkt 6.3.2

Forbudet har tre formål. Kunden skal ikke få et forsprang som gjør straffeforfølgning vanskeligere. Den mistenkte har krav på personvern, for mistanken kan være feil. Og den som undersøker og melder, skal ikke bli utsatt for represalier.

Veiledning: Rundskriv 4/2022 punkt 6.3.1

Hvordan du stiller spørsmål til kunden uten å avsløre noe, står i artikkelen om å undersøke. Hva du sier når oppgjøret stopper opp, står i artikkelen om å stanse transaksjonen.

Hvem som er kunde og hvem som er tredjeperson

«Kunden» er alle som gjennomfører en transaksjon gjennom foretaket, også de du har avvist. «Tredjeperson» er alle andre. Det gjelder også kolleger.

Kolleger som jobber med kunden, eller som har et annet tjenestelig behov, er ikke tredjepersoner. De kan og bør få vite om saken. Finanstilsynet mener at den som har ansvaret for en kunde som er meldt, bør få vite om meldingen.

Veiledning: Rundskriv 4/2022 punkt 6.3.3

Veiledning: Rundskriv 4/2022 punkt 9.1.1

Et eksempel. I saken om Bekkeliveien 12 B er kjøperen Elin Haug meldt til Økokrim. Hun selger samtidig sin gamle leilighet i Kirkeveien 30 gjennom en annen megler i foretaket, Jonas. Jonas har kunden og skal ta imot pengene fra salget. Han har tjenestelig behov og skal få vite om saken. Megleren ved pulten ved siden av, som ikke har noe med Elin å gjøre, skal ikke vite det.

Elins bank, som gir henne lånet, ringer og spør hvorfor oppgjøret er forsinket. Banken er en tredjeperson. Megleren svarer at kundetiltakene ikke er ferdige, og ikke noe mer.

Unntakene

Loven har flere unntak fra forbudet. Bare ett av dem gjelder for meglere.

Påtalemyndigheten og Finanstilsynet. Forbudet hindrer ikke at du gir opplysninger til påtalemyndigheten eller til Finanstilsynet som tilsyn etter hvitvaskingsreglene.

Hjemmel: Hvitvaskingsloven § 28 annet ledd

Det er ikke en plikt til å sende noe av eget tiltak. Unntaket gjelder når myndighetene ber om opplysninger. Ber politiet om dokumenter i en vanlig straffesak, skal du ikke sende meldinger til Økokrim eller fortelle at saken er undersøkt eller meldt. Da kan opplysningene havne i saksdokumentene som den mistenkte får se. Politiet skal i stedet spørre Økokrim.

Veiledning: Rundskriv 4/2022 punkt 6.3.5

Konsern og andre foretak. Banker, forsikringsforetak og enkelte andre finansforetak kan dele opplysninger i konsern og med hverandre. Advokater, revisorer og regnskapsførere har egne unntak. Eiendomsmeglere står ikke på noen av listene. Et meglerforetak kan derfor ikke fortelle banken, et annet meglerforetak eller morselskapet at en kunde er undersøkt eller meldt.

Hjemmel: Hvitvaskingsloven § 28 tredje til sjette ledd og § 31, jf. § 4

Veiledning: Rundskriv 11/2019 punkt 19

Gjør et eget oppgjørsforetak oppgjøret, er det ikke avklart i loven eller veilederne hvordan forbudet virker mellom dere. Det står mer om det i artikkelen om å stanse transaksjonen.

Økokrim kan ikke oppheve forbudet. Heller ikke når Økokrim forbyr en transaksjon.

Veiledning: Rundskriv 4/2022 punkt 6.4.1

Når du melder, bryter du ikke taushetsplikten

Melder du til Økokrim i god tro, bryter du ikke taushetsplikt etter avtale eller andre regler. Du kan heller ikke holdes erstatningsansvarlig eller straffes for det, med mindre det er grov uaktsomhet. Vernet gjelder også om mistanken viste seg å være feil.

Hjemmel: Hvitvaskingsloven § 26 fjerde ledd

Veiledning: Rundskriv 4/2022 punkt 6.2.2

Hvor langt vernet rekker, står i artikkelen om å melde.

Personopplysninger

Foretaket kan behandle personopplysninger for å oppfylle pliktene i hvitvaskingsloven. Personopplysningsloven gjelder for behandlingen, med mindre hvitvaskingsreglene sier noe annet.

Hjemmel: Hvitvaskingsloven § 29 første og annet ledd

Det kan også gjelde opplysninger om straffedommer og andre særlige kategorier, for eksempel et nettsøk som viser at kunden er dømt for økonomisk kriminalitet. Slike opplysninger kan behandles når det er nødvendig for pliktene i loven. Foretaket må ha rutiner for hvordan det gjøres.

Hjemmel: Hvitvaskingsforskriften § 6-1

Hvor lenge opplysningene kan lagres, og når de skal slettes, står i artikkelen om å oppbevare dokumentasjon.

Vern av den som melder

Foretaket skal sørge for at den som melder til Økokrim, ikke blir utsatt for trusler eller lignende reaksjoner på grunn av meldingen.

Hjemmel: Hvitvaskingsloven § 37 første ledd

Finanstilsynet mener at det samme gjelder den som gjør undersøkelsen. I en eiendomshandel er det megleren som har kontakt med kunden, og hun kan ikke være anonym. Foretaket må derfor ha rutiner for hva som skjer hvis det oppstår en trussel. Megleren tas ut av situasjonen, og kunden håndteres av noen høyere opp i foretaket.

Veiledning: Rundskriv 4/2022 punkt 10.2.1

Tilsier risikovurderingen det, skal foretaket ha et uavhengig system der ansatte kan varsle anonymt om brudd på hvitvaskingsreglene. Et varslingssystem foretaket har fra før, kan brukes. Du kan også varsle direkte til Finanstilsynet, som har taushetsplikt om varslingen.

Hjemmel: Hvitvaskingsloven § 37 annet ledd

Veiledning: Rundskriv 4/2022 punkt 10.2.2