# Sanksjonslister > Hvilke lister du sjekker mot, hvem du sjekker og når, hvordan du vurderer et navnetreff, og hva du gjør når treffet er ekte. - Tema: [Kundetiltak](https://verid.no/kunnskap/kundetiltak.md) - Hjemmel: [Sanksjonsloven §§ 1, 2 og 4 med sanksjonsforskriftene](https://lovdata.no/lov/2021-04-16-18/§1) - Oppdatert: 03.10.2026 - Lesetid: 7 min - Adresse: https://verid.no/kunnskap/kundetiltak/sanksjoner - Du sjekker partene i handelen mot FNs og EUs sanksjonslister slik de gjelder i Norge. - Sjekken gjelder kunden, motparten, de som representerer dem, og de [reelle rettighetshaverne](https://verid.no/kunnskap/kundetiltak/rrh). - Sjekk når oppdraget inngås, når kjøperen er kjent, og på nytt når listene endres mens oppdraget pågår. - Et navnetreff er ikke et svar. Sammenlign fødselsdato, statsborgerskap og andre opplysninger. - Er du usikker på om treffet er ekte, skal pengene fryses eller transaksjonen stoppes til det er avklart. - Et ekte treff betyr frys. Frysen rapporteres til Direktoratet for eksportkontroll og sanksjoner (DEKSA). - Det er ikke noe avsløringsforbud ved frys. Kunden kan få vite hvorfor. ## Hvilke lister du sjekker mot Sanksjoner er tiltak som FNs sikkerhetsråd eller EU vedtar mot stater, grupper og enkeltpersoner. Et vanlig tiltak er at navngitte personer og selskaper får pengene sine fryst. De står på en liste og kalles listeførte. Sanksjonsloven gir regjeringen rett til å gjøre FN-sanksjonene og EUs tiltak gjeldende i Norge med forskrift. Det er én forskrift per sanksjonsregime, for eksempel en for tiltakene mot Russland etter angrepet på Ukraina. Forskriftene viser til FNs og EUs lister, så det er de listene du sjekker mot. Hjemmel: [Sanksjonsloven §§ 1 og 2](https://lovdata.no/lov/2021-04-16-18/§1) Norge har sluttet seg til de fleste av EUs tiltak, men ikke alle. EUs egen terrorliste er ett av unntakene. «EU-listen» og «listen som gjelder i Norge» er derfor ikke helt det samme. Bruker du en søketjeneste, bør du vite hvilke lister den søker i. Sanksjonsreglene er et eget regelverk ved siden av hvitvaskingsloven. Plikten til å fryse står i sanksjonsforskriftene. Finanstilsynet sier at du som er rapporteringspliktig, skal sjekke kunder og transaksjoner mot listene. Veiledning: [Rundskriv 11/2019 punkt 22](https://www.finanstilsynet.no/contentassets/e0dace68683c4e448082ef239d86d70b/veiledning-til-etterlevelse-av-hvitvaskingsregelverket-i-eiendomsmeglingsvirksomhet.pdf) Å bryte en sanksjonsforskrift er straffbart, også når det skjer uaktsomt. Hjemmel: [Sanksjonsloven § 4](https://lovdata.no/lov/2021-04-16-18/§4) ## Hvem du sjekker - Kunden, altså oppdragsgiveren. Ved et salg er det selgeren. - Motparten i handelen, som regel kjøperen. Du skal gjøre kundetiltak overfor motparten før oppgjør, og sjekken mot listene hører med. - Den som handler på vegne av en av partene, for eksempel en fullmektig. - Er en part et foretak: styret, daglig leder, de som kan signere eller disponere for foretaket, og de reelle rettighetshaverne. Hjemmel: [Hvitvaskingsloven § 15 tredje ledd](https://lovdata.no/lov/2018-06-01-23/§15) Veiledning: [Rundskriv 11/2019 punkt 22 og 4/2022 punkt 10.3.4](https://www.finanstilsynet.no/contentassets/7b1a60634567430796fc36ea9b1ae3ac/rundskriv-4-2022-veileder-til-hvitvaskingsloven.pdf) De reelle rettighetshaverne er viktige her. Frysplikten gjelder også penger som en listeført eier eller kontrollerer gjennom andre. Et selskap kan være omfattet uten å stå på listen selv, hvis en listeført person eier eller kontrollerer det. Hjemmel: [Sanksjonsforskrift Ukraina (forskrift 15. august 2014 nr. 1076) § 3](https://lovdata.no/forskrift/2014-08-15-1076/§3) ## Når du sjekker Finanstilsynet sier at du skal sjekke når kundeforholdet etableres, ved transaksjoner med utlandet, og når listene endres. Veiledning: [Rundskriv 11/2019 punkt 22](https://www.finanstilsynet.no/contentassets/e0dace68683c4e448082ef239d86d70b/veiledning-til-etterlevelse-av-hvitvaskingsregelverket-i-eiendomsmeglingsvirksomhet.pdf) I et meglingsoppdrag blir det slik: 1. **Når oppdraget inngås.** Selgeren og alle som hører til selgersiden. 2. **Når kjøperen er kjent.** Gjør det før kontrakten signeres. Loven setter oppgjøret som siste frist for kundetiltakene overfor kjøperen, men et treff etter signering er mye vanskeligere å håndtere. 3. **Når listene endres.** Et salg kan ta måneder, og listene endres ofte. En tjeneste som sjekker automatisk mot oppdaterte lister, dekker dette. Sjekker du manuelt, gjør det på nytt før oppgjør. ## Et eksempel: Solbergtunet 3 Megleren Karianne selger en enebolig i Solbergtunet 3 for 9 800 000 kroner. Kjøperen er Vestmo Invest AS. Leon Marić eier 60 prosent av selskapet, og Hege Vestmo eier 40 prosent. Personene, selskapet og adressen er oppdiktet. Karianne sjekker selskapet, styret og begge eierne. Selskapet og Hege gir ingen treff. Leon Marić gir treff på EUs liste: en Leon Maric er listeført under tiltakene mot Russland. ## Når du får et navnetreff Listene har navn, alias, fødselsdato, statsborgerskap og ofte passnummer. Mange treff skyldes bare at navnene ligner. Slik går du fram: 1. Ta treffet straks til hvitvaskingsansvarlig, eller den rutinen deres peker ut. 2. Sammenlign det du vet om personen, med det som står på listen: fødselsdato, statsborgerskap, bosted og passnummer. 3. Mangler du noe, be kunden om dokumentasjon som viser at det ikke er samme person. Du kan si til kunden at det er et mulig treff. 4. Er dere fortsatt usikre etter en grundig vurdering, skal dere be DEKSA om en avklaring. Send med det dere har funnet og deres egen vurdering. Så lenge det er uklart om treffet er ekte, skal pengene fryses eller transaksjonen stoppes. Det står i [frysveilederen](https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/Finansielle_sanksjoner_veiledning_frysebestemmelser/id2986602/) fra Utenriksdepartementet. Tilbake til Solbergtunet. Mannen på listen er født i 1961 og er russisk statsborger. Kjøperens Leon Marić er født i 1987 i Bergen og er norsk statsborger, og passkopien viser det. Treffet er falskt. Karianne skriver ned hva hun sammenlignet, og går videre. **Vanlig feil:** Å lukke et treff fordi navnet er skrevet litt annerledes. Listene har ofte flere stavemåter, og translitterasjon fra kyrillisk eller arabisk gir mange varianter. Det er fødselsdato og andre opplysninger som avgjør, ikke stavemåten. ## Hva frysing betyr i en eiendomshandel Frysing betyr at pengene og formuesgodene til en listeført ikke skal flyttes, brukes eller gjøres tilgjengelige. Du skal heller ikke stille penger eller formuesgoder til rådighet for personen, verken direkte eller indirekte. Frysing endrer ikke hvem som eier pengene. De står bare stille. Hjemmel: [Sanksjonsforskrift Ukraina (forskrift 15. august 2014 nr. 1076) § 3](https://lovdata.no/forskrift/2014-08-15-1076/§3) Frysveilederen har egne eksempler for eiendomsmeglere. Kort fortalt: - **Selgeren er listeført, og det er ingen handel ennå.** Avslutt oppdraget. Er det tinglyst en urådighetserklæring, skal den ikke slettes. - **Avtalen er inngått, men eiendommen er ikke overtatt.** Stopp videre bistand med å utveksle ytelsene. Har en listeført kjøper betalt inn penger, skal de fryses der de står, eller overføres til en annen fryst konto. - **Eiendommen er overtatt, men ikke overskjøtet.** Er selgeren listeført, skal ingenting av kjøpesummen gå til selgeren eller selgerens långivere. Er kjøperen listeført, skal eiendommen ikke overskjøtes. Fryser du i god tro og det viser seg å være feil, blir du ikke erstatningsansvarlig, med mindre du har vært uaktsom. Hjemmel: [Sanksjonsforskrift Ukraina (forskrift 15. august 2014 nr. 1076) § 8aa](https://lovdata.no/forskrift/2014-08-15-1076/§8aa) Ordlyden varierer litt mellom forskriftene. Hjemlene i denne artikkelen er fra forskriften om tiltakene mot Russland. ## Hvem som skal varsles **Hvitvaskingsansvarlig.** Med en gang. Det er foretaket som fryser og rapporterer, og det skjer etter foretakets rutine. **DEKSA.** Den som fryser penger eller formuesgoder, skal rapportere det til Direktoratet for eksportkontroll og sanksjoner. Rapporten sendes via Min side på [deksa.no](https://deksa.no/ofte-stilte-sporsmal/). Etter forskriften om tiltakene mot Russland er fristen senest to uker etter at du fikk opplysningene. Taushetsplikt er ikke til hinder for rapporten. Hjemmel: [Sanksjonsforskrift Ukraina (forskrift 15. august 2014 nr. 1076) § 8](https://lovdata.no/forskrift/2014-08-15-1076/§8) Plikten gjelder også etter at handelen er ferdig. Får du vite at en kjøper du solgte til for et halvt år siden nå er listeført, skal du gi DEKSA de opplysningene du har om eiendommen. **Økokrim.** Rapporten til DEKSA er ikke en melding etter hvitvaskingsloven. Dere må vurdere for seg om forholdet også skal [meldes til Økokrim](https://verid.no/kunnskap/nar-noe-skurrer/melde). Melder dere, skriv i meldingen at saken er rapportert til DEKSA. **Merk:** Eldre rutiner sier at treff skal meldes til Utenriksdepartementet på sanksjoner@mfa.no. Nå er det DEKSA som tar imot rapportene. ## Kunden kan få vite det Avsløringsforbudet i hvitvaskingsloven gjelder undersøkelser, meldinger til Økokrim og etterforskning. Det gjelder ikke frys etter sanksjonsreglene. Du kan si til kunden at pengene er fryst fordi han står på en sanksjonsliste, og du kan be om dokumentasjon for å avklare et treff. Én grense: undersøker dere samtidig etter hvitvaskingsloven, eller har dere meldt saken til Økokrim, gjelder forbudet for den delen. Da kan du si at pengene er fryst etter sanksjonsreglene, men ikke at dere har meldt. Mer om dette i artikkelen om [taushet](https://verid.no/kunnskap/etterpa/taushet). Hjemmel: [Hvitvaskingsloven § 28 første ledd](https://lovdata.no/lov/2018-06-01-23/§28) ## Hva som skal stå i saken - Hvem du sjekket, når, og mot hvilke lister. - Resultatet. Ingen treff er også et resultat. - Ved treff: hva du sammenlignet, hvilke dokumenter du fikk, og hva dere konkluderte med. - Ved frys: hva som ble fryst, når, og kopi av rapporten til DEKSA. Bruker du en tjeneste som sjekker automatisk, skal resultatet lagres i saken. Sjekker du manuelt, ta en skjermdump eller skriv ned søket med dato. Dokumentasjonen [oppbevares](https://verid.no/kunnskap/etterpa/oppbevare) sammen med resten av kundetiltakene. ### Sjekk deg selv Kjøperens navn gir treff på EUs sanksjonsliste. Listen har ingen fødselsdato, og kjøperen vil signere kontrakten i dag. Hva gjør du? - Går videre. Et navnetreff alene betyr ingenting. - Avslutter oppdraget med en gang. - Avklarer treffet før du går videre, og gjør ingen penger tilgjengelige for kjøperen så lenge det er uklart. (riktig svar) **Svar:** Et navnetreff er ikke et svar, men du kan heller ikke se bort fra det. Ta det til hvitvaskingsansvarlig, be kjøperen om dokumentasjon, og kontakt DEKSA hvis dere fortsatt er usikre. Er det tvil, skal pengene fryses eller transaksjonen stoppes til treffet er avklart. ## Les videre - [Reelle rettighetshavere](https://verid.no/kunnskap/kundetiltak/rrh.md): Hvem står egentlig bak kunden? Slik finner du menneskene bak et foretak. - [Identifisere kunden](https://verid.no/kunnskap/kundetiltak/identifisere.md): Hvem du skal identifisere i et meglingsoppdrag, hvilken legitimasjon som holder, og hva du gjør når noen handler på vegne av kunden. - [Melde til Økokrim (§ 26)](https://verid.no/kunnskap/nar-noe-skurrer/melde.md): Mistanken er ikke avkreftet. Når du skal melde til Økokrim, hvem som melder, hva meldingen skal inneholde, og hva som skjer etterpå. - [Oppbevare dokumentasjon (§ 30)](https://verid.no/kunnskap/etterpa/oppbevare.md): Hva du skal ta vare på, hvor lenge, når fristen begynner å løpe, og når personopplysningene skal slettes.