# Reelle rettighetshavere > Hvem står egentlig bak kunden? Slik finner du menneskene bak et foretak. - Tema: [Kundetiltak](https://verid.no/kunnskap/kundetiltak.md) - Hjemmel: [Hvitvaskingsloven §§ 13 og 14](https://lovdata.no/lov/2018-06-01-23/§13) - Oppdatert: 30.09.2026 - Lesetid: 7 min - Adresse: https://verid.no/kunnskap/kundetiltak/rrh - En reell rettighetshaver er alltid et menneske, aldri et selskap. - Terskelen er mer enn 25 prosent eierskap eller stemmer, direkte eller indirekte. - Kontroll teller like mye som eierskap, for eksempel retten til å utpeke flertallet av styret. - Finner du ingen etter rimelige undersøkelser, kan du registrere styret og daglig leder. Ikke ved mistanke. Skriv ned hva du har gjort. ## Hvem regnes som reell rettighetshaver Den reelle rettighetshaveren er personen som i siste instans eier eller kontrollerer kunden. Når kunden er et foretak, er dette en del av å [identifisere kunden](https://verid.no/kunnskap/kundetiltak/identifisere): du leter gjennom eierkjeden til du står igjen med mennesker. Hovedregelen er enkel: den som eier eller kontrollerer mer enn 25 prosent av aksjene eller stemmene, direkte eller indirekte, alene eller sammen med nære familiemedlemmer (for eksempel foreldre, ektefelle, samboer og barn), er reell rettighetshaver. Hjemmel: [Hvitvaskingsloven § 14 første ledd](https://lovdata.no/lov/2018-06-01-23/§14) **Vanlig feil:** Å føre opp et holdingselskap som reell rettighetshaver. Et selskap kan eie, men bare et menneske kan være reell rettighetshaver. ## Et eksempel: Fjordlys Eiendom AS Fjordlys Eiendom AS skal kjøpe en leilighet. Aksjeeierboken viser tre eiere. To av dem er mennesker. Den største er et selskap, og bak det står det noen. **Eksempel:** Fjordlys Eiendom AS (org.nr. 932 418 507) har tre eiere. - **Hanne Nordvik**: 60 prosent gjennom Nordvik Holding AS, der Hanne Nordvik eier 100 prosent. Reell rettighetshaver. Hun eier ingen aksjer i Fjordlys direkte, men hun eier hele holdingselskapet som eier 60 prosent. Indirekte eierskap teller. Holdingselskapet er en juridisk person og kan aldri selv være reell rettighetshaver. - **Erik Solheim**: 25 prosent direkte. Ikke reell rettighetshaver på eierskap alene. Terskelen er mer enn 25 prosent. Nøyaktig 25 prosent er ikke over terskelen, så eierskapet alene gjør ham ikke til reell rettighetshaver. - **Jonas Berg-Kristoffersen**: 15 prosent direkte. Ikke reell rettighetshaver på eierskap alene. 15 prosent er godt under terskelen, og ingenting i saken tyder på at han kontrollerer foretaket på annen måte. Bare eierskap: Bare Hanne Nordvik passerer 25 prosent, gjennom holdingselskapet. Erik står på nøyaktig 25, og det er ikke over. Med aksjonæravtalen: Erik eier 25 prosent, men avtalen gir ham flertallet i styret. Kontroll teller. Nå er det to. ## Kontroll uten eierskap Eierskap er den vanligste veien, men ikke den eneste. En person som kan utpeke eller avsette flertallet av styret, eller som styrer foretaket gjennom en avtale, er reell rettighetshaver uansett eierandel. Derfor er det ikke nok å lese aksjeeierboken. Spør om aksjonæravtaler, og les vedtektene når eierstrukturen er uvanlig. En komplisert struktur uten god forklaring er i seg selv et tegn på [høyere risiko](https://verid.no/kunnskap/grunnleggende/risikobasert). **Merk:** Nøyaktig 25 prosent er ikke over terskelen. Men 25 prosent pluss en avtale om styret kan være mer enn nok. ## Når ingen eier eller kontrollerer kunden Noen foretak har spredt eierskap, og ingen passerer terskelen. Sjekk først om noen kontrollerer foretaket på annen måte. Finner du fortsatt ingen etter rimelige undersøkelser, kan du registrere styremedlemmene og daglig leder som reelle rettighetshavere. Det er en reserveløsning, ikke et funn, og den gjelder ikke når du har mistanke om hvitvasking. Skriv ned at du har lett, hvor du har lett, og hvorfor ingen fysisk person eier eller kontrollerer kunden. Hjemmel: [Hvitvaskingsloven § 13 tredje ledd](https://lovdata.no/lov/2018-06-01-23/§13) ## Registeret er en kilde, ikke et svar Register over reelle rettighetshavere i Brønnøysundregistrene er et godt sted å starte. Det fritar deg ikke fra å gjøre egne undersøkelser. Når du har navnene, skal de også sjekkes mot [sanksjonslistene](https://verid.no/kunnskap/kundetiltak/sanksjoner). Viser registeret noe annet enn det du finner i aksjeeierboken eller avtalene, må du undersøke avviket nærmere. Plikten til å melde avvik til registeret gjelder banker og andre finansforetak, ikke eiendomsmeglere. Hjemmel: [Forskrift til lov om register over reelle rettighetshavere § 3-10 første ledd](https://lovdata.no/forskrift/2021-06-21-2056/§3-10) **Merk:** En tom registrering er også et svar. Det betyr at du må finne ut av det selv, ikke at det ikke finnes noen. ## Stiftelser er et eget tilfelle En stiftelse har ingen eiere. Derfor peker loven ut hvem som er reelle rettighetshavere: styremedlemmene og daglig leder, og den som har gitt grunnkapital, er uttrykkelig angitt som destinatar, har særlige rettigheter eller kan utpeke et flertall av styret. Hjemmel: [Hvitvaskingsloven § 14 tredje ledd](https://lovdata.no/lov/2018-06-01-23/§14) ## Hva som skal stå i saken Navnene, hvordan hver person eier eller kontrollerer, og hvilke kilder du brukte. Det er det tilsynet ser etter, og det er det du trenger om ti år. Dokumentasjonen skal [oppbevares i ti år](https://verid.no/kunnskap/etterpa/oppbevare), fordi eiendomsmeglingsforskriften krever det for dokumentene i oppdraget. Hvitvaskingsloven alene krever fem år. Hjemmel: [Hvitvaskingsloven § 30, eiendomsmeglingsforskriften § 3-7 tredje ledd](https://lovdata.no/lov/2018-06-01-23/§30) ### Sjekk deg selv En person eier nøyaktig 25 prosent av aksjene. Er hun reell rettighetshaver? - Ja - Nei - Det kommer an på (riktig svar) **Svar:** Eierskapet alene gjør henne ikke til reell rettighetshaver, for terskelen er mer enn 25 prosent. Men eier hun mer enn 25 prosent sammen med nære familiemedlemmer, eller har hun kontroll på annen måte, for eksempel gjennom en avtale om styret, er hun det likevel. ## Les videre - [Identifisere kunden](https://verid.no/kunnskap/kundetiltak/identifisere.md): Hvem du skal identifisere i et meglingsoppdrag, hvilken legitimasjon som holder, og hva du gjør når noen handler på vegne av kunden. - [Forsterkede kundetiltak](https://verid.no/kunnskap/kundetiltak/forsterkede.md): Når risikoen er høy, holder ikke de vanlige tiltakene. Når forsterkede tiltak gjelder, hva de er i praksis, og når du kan gjøre mindre. - [Sanksjonslister](https://verid.no/kunnskap/kundetiltak/sanksjoner.md): Hvilke lister du sjekker mot, hvem du sjekker og når, hvordan du vurderer et navnetreff, og hva du gjør når treffet er ekte. - [Oppbevare dokumentasjon (§ 30)](https://verid.no/kunnskap/etterpa/oppbevare.md): Hva du skal ta vare på, hvor lenge, når fristen begynner å løpe, og når personopplysningene skal slettes.