# Forsterkede kundetiltak > Når risikoen er høy, holder ikke de vanlige tiltakene. Når forsterkede tiltak gjelder, hva de er i praksis, og når du kan gjøre mindre. - Tema: [Kundetiltak](https://verid.no/kunnskap/kundetiltak.md) - Hjemmel: [Hvitvaskingsloven §§ 16, 17, 18 og 21, hvitvaskingsforskriften §§ 4-6, 4-9 og 4-10](https://lovdata.no/lov/2018-06-01-23/§16) - Oppdatert: 03.10.2026 - Lesetid: 6 min - Adresse: https://verid.no/kunnskap/kundetiltak/forsterkede - Forsterkede tiltak gjelder når risikoen er høy, når en [PEP](https://verid.no/kunnskap/kundetiltak/pep) er med i kundeforholdet, og når handelen involverer et land på EUs liste over høyrisikoland. - Tiltakene skal passe til grunnen til at risikoen er høy. Det finnes ingen fast pakke. - Det vanligste tiltaket i en eiendomshandel er å finne ut hvor pengene kommer fra, og få det dokumentert. - For PEP og høyrisikoland krever loven at en overordnet eller ledelsen godkjenner kundeforholdet. - Får du ikke svarene du trenger, skal du ikke gjennomføre handelen. - Ved lav risiko kan du gjøre forenklede tiltak. Aldri ved mistanke. ## Når forsterkede tiltak gjelder Det er tre grunner til at du skal gjøre forsterkede kundetiltak. **Høy risiko.** Når [risikovurderingen](https://verid.no/kunnskap/grunnleggende/risikobasert) gir høy risiko for hvitvasking eller terrorfinansiering, skal du gjøre forsterkede tiltak. Hvitvaskingsforskriften har en liste over momenter som kan peke mot høy risiko, for eksempel en eierstruktur som virker unødvendig kompleks, betalinger fra ukjente tredjeparter, og land med mye korrupsjon. Hjemmel: [Hvitvaskingsloven § 17 første ledd og hvitvaskingsforskriften § 4-9](https://lovdata.no/lov/2018-06-01-23/§17) **PEP.** Er kunden, en som handler for kunden, eller en reell rettighetshaver en politisk eksponert person, skal du alltid gjøre forsterkede tiltak. Det samme gjelder nære familiemedlemmer og kjente medarbeidere. Hva det innebærer, står i artikkelen om PEP. Hjemmel: [Hvitvaskingsloven § 18](https://lovdata.no/lov/2018-06-01-23/§18) **Høyrisikoland.** EU har en liste over land med strategiske mangler i arbeidet mot hvitvasking. Listen gjelder som norsk forskrift gjennom EØS-avtalen, og den står i hvitvaskingsforskriften, ikke i loven. Involverer kundeforholdet eller handelen et av disse landene, skal du gjøre et minimum av forsterkede tiltak. Hjemmel: [Hvitvaskingsforskriften § 4-10 første og tredje ledd](https://lovdata.no/forskrift/2018-09-14-1324/§4-10) Finanstilsynet sier at et land alltid er involvert når kunden bor eller er registrert der, når pengene har sin opprinnelse der, eller når pengene kommer fra eller skal til noen der. Det samme gjelder når en reell rettighetshaver bor i landet. Listen endres flere ganger i året, så sjekk den gjeldende versjonen. Veiledning: [Rundskriv 4/2022 punkt 4.8.3.3](https://www.finanstilsynet.no/contentassets/7b1a60634567430796fc36ea9b1ae3ac/rundskriv-4-2022-veileder-til-hvitvaskingsloven.pdf) ## Hva tiltakene er i praksis Loven sier at du skal gjøre det som trengs for å kjenne kunden, de reelle rettighetshaverne og formålet med handelen, ut over de vanlige kundetiltakene. Den lister ikke opp hva det er. Hjemmel: [Hvitvaskingsloven § 17 annet ledd](https://lovdata.no/lov/2018-06-01-23/§17) Finanstilsynet gir eksempler: - Hent inn mer om kunden, for eksempel yrke, formue og hva som finnes i offentlige registre og på nett. - Spør mer om formålet med handelen. - Finn ut hvor midlene og formuen kommer fra. - Spør hvorfor handelen gjøres slik den gjøres. - La en overordnet godkjenne kundeforholdet. - Følg kundeforholdet tettere og oftere. Veiledning: [Rundskriv 11/2019 punkt 9 og 4/2022 punkt 4.8.2](https://www.finanstilsynet.no/contentassets/7b1a60634567430796fc36ea9b1ae3ac/rundskriv-4-2022-veileder-til-hvitvaskingsloven.pdf) Tiltakene skal passe til grunnen til at risikoen er høy. Er grunnen at kunden kan være en stråmann, bruker du kreftene på å kontrollere at opplysningene om kunden stemmer. Er grunnen at egenkapitalen er uforklart, bruker du dem på pengene. Veiledning: [Rundskriv 4/2022 punkt 4.8.2](https://www.finanstilsynet.no/contentassets/7b1a60634567430796fc36ea9b1ae3ac/rundskriv-4-2022-veileder-til-hvitvaskingsloven.pdf) **Midlenes opprinnelse.** For de fleste meglere er dette kjernen. Opplysningene må være konkrete og vise hvordan pengene ble skaffet. «Oppsparte midler» er ikke nok når risikoen er høy. Du trenger noe som viser det, for eksempel lønnsslipper, kontoutskrifter, en salgsavtale eller et skifteoppgjør. Veiledning: [Rundskriv 11/2019 punkt 7.4](https://www.finanstilsynet.no/contentassets/e0dace68683c4e448082ef239d86d70b/veiledning-til-etterlevelse-av-hvitvaskingsregelverket-i-eiendomsmeglingsvirksomhet.pdf) Du må gjøre en rimelighetsvurdering. Penger som er spart over mange år, kan være vanskelige å dokumentere i detalj. Da kan det holde med dokumentasjon som gjør det troverdig at pengene er lovlig tjent. Veiledning: [Rundskriv 4/2022 punkt 5.1](https://www.finanstilsynet.no/contentassets/7b1a60634567430796fc36ea9b1ae3ac/rundskriv-4-2022-veileder-til-hvitvaskingsloven.pdf) **Godkjenning.** For PEP skal en overordnet godkjenne kundeforholdet før det etableres eller fortsetter. For høyrisikoland skal ledelsen godkjenne. Ved annen høy risiko er godkjenning et råd fra Finanstilsynet, ikke et lovkrav. I et meglerforetak er overordnet fagansvarlig, hvitvaskingsansvarlig eller daglig leder. Hjemmel: [Hvitvaskingsloven § 18 annet ledd bokstav a og hvitvaskingsforskriften § 4-10 tredje ledd bokstav h](https://lovdata.no/lov/2018-06-01-23/§18) Veiledning: [Rundskriv 11/2019 punkt 9 og 10](https://www.finanstilsynet.no/contentassets/e0dace68683c4e448082ef239d86d70b/veiledning-til-etterlevelse-av-hvitvaskingsregelverket-i-eiendomsmeglingsvirksomhet.pdf) **Tettere oppfølging.** Kunder med forsterkede tiltak skal også ha forsterket [løpende oppfølging](https://verid.no/kunnskap/kundetiltak/lopende). For en megler betyr det at du følger med på nye opplysninger helt fram til handelen er ferdig, og ikke bare sjekker kunden ved oppstart. Veiledning: [Rundskriv 4/2022 punkt 4.8.1 og 4.8.2](https://www.finanstilsynet.no/contentassets/7b1a60634567430796fc36ea9b1ae3ac/rundskriv-4-2022-veileder-til-hvitvaskingsloven.pdf) ## Et eksempel: Haugeråsen 21 Megleren Jonas selger en leilighet i Haugeråsen 21 for 5 600 000 kroner. Kjøperen er Silje Brattli, 29 år. Hun skal betale alt med egne penger, uten lån. I egenerklæringen skriver hun at hun er frilans grafisk designer. Personen og adressen er oppdiktet. En kjøper i slutten av 20-årene som betaler 5,6 millioner kroner kontant, med en inntekt som ikke forklarer beløpet, er uvanlig. Jonas setter kjøperen til høy risiko og gjør forsterkede tiltak. Han spør Silje hvor pengene kommer fra. Hun forteller at hun arvet faren sin i fjor. Jonas ber om skifteattesten, skifteoppgjøret og en kontoutskrift som viser at arven kom inn på hennes konto. Han søker også på navnet hennes i åpne kilder. Alt stemmer: arven er på 5,2 millioner kroner, og resten er sparepenger som kontoutskriften viser. Hvitvaskingsansvarlig går gjennom saken og godkjenner kundeforholdet. Jonas skriver ned vurderingen. Risikoen er forklart, og handelen går videre. **Vanlig feil:** Å be om dokumentasjon og ikke lese den. En kontoutskrift som viser at pengene står på kundens konto i dag, sier ingenting om hvor de kom fra. Det er innbetalingen til kontoen du må se. ## Når kunden ikke gir deg svarene Får du ikke gjennomført de forsterkede tiltakene, skal du ikke etablere kundeforholdet eller gjennomføre handelen. Gjelder det motparten, kan du ikke gjennomføre handelen. Du skal også vurdere om det er grunnlag for å [undersøke nærmere](https://verid.no/kunnskap/nar-noe-skurrer/undersoke) og [melde til Økokrim](https://verid.no/kunnskap/nar-noe-skurrer/melde). Hjemmel: [Hvitvaskingsloven § 21 første ledd](https://lovdata.no/lov/2018-06-01-23/§21) Finanstilsynet sier det samme gjelder når svarene eller dokumentene du får, ikke er gode nok eller ikke er til å stole på. Veiledning: [Rundskriv 4/2022 punkt 5.1](https://www.finanstilsynet.no/contentassets/7b1a60634567430796fc36ea9b1ae3ac/rundskriv-4-2022-veileder-til-hvitvaskingsloven.pdf) Forsterkede tiltak og undersøkelser etter § 25 er to forskjellige ting. Forsterkede tiltak er svaret på høy risiko. En undersøkelse er svaret på at noe kan tyde på hvitvasking. Ofte går de over i hverandre. Får Jonas uklare svar om arven, er det ikke lenger bare høy risiko. Da skal han undersøke. ## Motsatsen: forenklede kundetiltak Er risikoen lav, kan du gjøre mindre. Det heter forenklede kundetiltak. Du kan da lempe på hvor grundig du bekrefter identiteten til de reelle rettighetshaverne og retten til å handle for kunden. Du kan også gjøre mindre for å kartlegge formålet med kundeforholdet. Du skal fortsatt [identifisere kunden](https://verid.no/kunnskap/kundetiltak/identifisere) og innhente opplysningene. Det er bekreftelsen som kan lempes. Hjemmel: [Hvitvaskingsloven § 16 første og annet ledd og hvitvaskingsforskriften § 4-7](https://lovdata.no/lov/2018-06-01-23/§16) Forskriften nevner momenter som kan peke mot lav risiko. De mest aktuelle for en megler er offentlige organer og offentlig eide selskaper, og børsnoterte selskaper der eierne er kjent gjennom opplysningsplikten. Kjøper kommunen en tomt, eller selger et børsnotert eiendomsselskap et næringsbygg, kan forenklede tiltak være riktig. Hjemmel: [Hvitvaskingsforskriften § 4-6 annet ledd](https://lovdata.no/forskrift/2018-09-14-1324/§4-6) Tre ting begrenser dette: - Det må finnes konkrete forhold som gir lav risiko. Ett lavrisikomoment er ikke nok når andre momenter trekker opp. - Har du mistanke om hvitvasking eller terrorfinansiering, kan du aldri gjøre forenklede tiltak. - Vurderingen skal kunne dokumenteres. Hjemmel: [Hvitvaskingsloven § 16 første ledd](https://lovdata.no/lov/2018-06-01-23/§16) Veiledning: [Rundskriv 4/2022 punkt 4.6.1 og 11/2019 punkt 8](https://www.finanstilsynet.no/contentassets/7b1a60634567430796fc36ea9b1ae3ac/rundskriv-4-2022-veileder-til-hvitvaskingsloven.pdf) For privatpersoner som kjøper og selger bolig, er forenklede tiltak sjelden aktuelt. Noen foretak bruker dem ikke for personer i det hele tatt. ## Hva som skal stå i saken - Hvorfor risikoen er høy, eller hvorfor den er lav. - Hvilke tiltak du gjorde, og hvilke dokumenter du fikk. - Hva du konkluderte med, og hvorfor. - Hvem som godkjente kundeforholdet, når det kreves. Du skal kunne vise at omfanget av tiltakene passer til risikoen. Hjemmel: [Hvitvaskingsloven § 9 tredje ledd](https://lovdata.no/lov/2018-06-01-23/§9) Dokumentasjonen skal [oppbevares i ti år](https://verid.no/kunnskap/etterpa/oppbevare). Hvitvaskingsforskriften krever ti år når kunden hadde forsterkede tiltak, og eiendomsmeglingsforskriften krever ti år for dokumentene i oppdraget. Hjemmel: [Hvitvaskingsforskriften § 6-4 annet ledd, eiendomsmeglingsforskriften § 3-7 tredje ledd](https://lovdata.no/forskrift/2018-09-14-1324/§6-4) ### Sjekk deg selv Kjøperen betaler med penger hun sier hun har spart. Du har satt henne til høy risiko. Hun sender en kontoutskrift som viser at hun har 2 millioner kroner på konto i dag. Er det nok? - Ja, pengene står på hennes egen konto - Nei, du må vite hvordan pengene kom inn på kontoen (riktig svar) - Nei, du må alltid melde kunder med høy risiko til Økokrim **Svar:** Ved forsterkede tiltak skal du finne ut hvor pengene kommer fra. En saldo viser at pengene finnes, ikke hvordan de ble skaffet. Be om noe som viser opprinnelsen, for eksempel kontoutskrifter over tid, lønnsslipper eller et salgsoppgjør. Høy risiko alene er ingen grunn til å melde. ## Les videre - [PEP, nære familiemedlemmer og kjente medarbeidere](https://verid.no/kunnskap/kundetiltak/pep.md): Når er kunden en politisk eksponert person (PEP), og hva må megleren gjøre da? Slik avklarer du PEP-status og gjennomfører de forsterkede tiltakene. - [Risikobasert tilnærming](https://verid.no/kunnskap/grunnleggende/risikobasert.md): Hvordan eiendomsmegleren vurderer risikoen for hvitvasking i foretaket og i hvert oppdrag, og hva risikoklassen betyr for kundetiltakene. - [Løpende oppfølging](https://verid.no/kunnskap/kundetiltak/lopende.md): Kundetiltakene er ikke ferdige når oppdraget er signert. Hva løpende oppfølging betyr for en megler, når du må gjøre tiltakene på nytt, og hva du gjør når kunden ikke svarer. - [Undersøke (§ 25)](https://verid.no/kunnskap/nar-noe-skurrer/undersoke.md): Noe i handelen skurrer. Når du må undersøke nærmere, hva undersøkelsen er, hva du ikke kan si til kunden, og hvordan saken ender.